Back to Access
NO
Vocational streams 
Konklusjoner (> Conclusions)
Konklusjoner: Norge

Lillian Larsen
HIAK, Akershus College

April 2000

Oppdatering av temaet 
Hovedkonklusjoner
Refleksjoner 
   
Reference to national case study on NO: Vocational streams and to topic study DE/NO/SE on integrated learning processes.


Oppdatering av temaet

En omfattende evaluering av den første Reform-94 kohorten (elever 1994-98) var publisert i 1999 (1) . Flere institusjoner deltok i arbeidet som ble fulgt av en stortingsmelding om videregående opplæring (2). Konklusjoner og resultater fra evalueringsrapportene og stortingsmeldingen er også presentert andre steder i DUOQUAL kunnskapsbase.
    Fokus her er resultater og tiltak som gjelder ”Innholdsreformen” og handler om ”det daglige arbeidet i skolen" (St.meld. 32). Innholdsreformen er sentral for elevenes læring og for temaet ”integrerte læreprosesser”. En generell konklusjon er at ”innholdsreformen” er spesielt problematisk, og St. meld. 32 sier at på dette området er det mye igjen å gjøre. Meldingen beskriver og vurderer områder som det bør arbeides videre med for å utvikle og forbedre det daglige arbeidet i klasserom og skoleverksteder. 
    Områder stortingsmeldinga viser til som viktige for å utvikle helhetlige lærings-  og arbeidsmetoder i yrkesfaglig opplæring:

  • Yrkesrette allmenne fag
  • Forbedre integrasjon av teoretiske og praktiske kunnskaper i yrkesfagene
  • Evalueringsordninger som i større grad kobler praksis og teori ved utvikling av fagprøver og eksamener 
  • Eksamensutvalg og skoler bør vurdere /utvikle problembaserte oppgaver for prøver og eksamen
  • Differensiering ut fra elevenes forutsetninger og utplassering i arbeidslivet med differensiering som hensikt bør utvikles videre
Samarbeid med arbeidslivet, læring i praktisk arbeid som metode for differensiering, problembaserte læringsmetoder og relevans i forhold til arbeidslivet er sett som viktige områder for forbedringer. Meldingen har en tydelig profil mot hva som kan kalles integrerende læringsmetoder og lanserer også spesifikke strategier for å motvirke fragmentering av læreprosesser i et system ment å utvikle duale kvalifikasjoner. 
    Prosjektarbeid og prosjektorganiserte arbeidsmåter står sentralt som læringsmetode og  inkluderer mange, kanskje de fleste av de nevnte pedagogiske kvalitetene. St. meld. 32 sier at prosjektarbeid fremdeles skal være obligatorisk og at det brede kunnskapssynet skal utvikles videre. Å fremme ansvar for egen læring sees som viktig for utvikling av  handlingskompetanse, entreprenørskap og liknende læringsresultater. 
    Stortingsmeldingen bidrar til å utvikle ”et bredt kunnskapssyn”. ”Kompetanse” sies å handle om ”… å ha vilje og evne til å bruke kunnskapen, til å anvende den i en gitt situasjon, som grunnlag for handling, som basis for kreativitet, intuisjon, etiske avveininger og utøving av skjønn” (s. 78).  Utvikling av denne type kompetanse krever læringsarenaer med samme kvaliteter som antas å generere det ”integrerte mennesket” (Generell læreplan). Tverrfaglige og prosjektorganiserte læremåter sees som sentrale for å utvikle helhetlige læreprosesser som fremmer målene. 
    Elever har vist at de er i stand til å vurdere egne læreprosesser og behov i prosjektperioder der ansvar for egen læring har stått sentralt. Følelsen av eierforhold til egen læring er tilbøyelig til å øke gjennom prosjektperioder og elevene rapporterer at de ”lærer å samarbeide, planlegge, delegere, ta ansvar, håndtere systemet osv”. Deres oppfattelse av læringsmål og forventa opplegg for evaluering synes å virke inn på hvordan de opplever egen læring. Refleksjoner rundt  læringsmål og egne læringsprosesser synes å gi retning til hvordan de utvikler og evaluerer egen læring. Å lære om seg selv som en person er ellers grunnleggende for den type kompetanse man her ønsker å utvikle . 
    Dette perspektivet flytter fokus fra en akademisk basert kunnskapstradisjon til en bredere forståelse av kunnskaper og ferdigheter der erfaringsbaserte læringsmetoder og utvikling av ansvar for egen læring skaper basis for kompetanseutvikling.  En læringsarena der arbeids- og samfunnsrelevans står sentralt fremmer antagelig utvikling av relevante basisferdigheter og helhetlig kompetanse. St. meld. 32 diskuterer endringer av læringsmetoder som sees som en utfordring for videregående opplæring. Men foreløpig synes prosjektorganiserte og erfaringsbaserte læringsmetoder og utviklingen av elevenes ansvar for egen læring å være i sin tidlige barndom. Det er tydeligvis et stykke å gå før ”Innholdsreformen” kan bli erklært vellykket i forhold til intensjonene. Men bevegelse er det i den. 
    ”Handlingskompetanse”, ”sosial kompetanse”, ”lære å lære”, ”det integrerte mennesket” og andre begreper relatert til en bred forståelse av kunnskaps- og personlighetsutvikling både diskuteres og adopteres (mer eller mindre) i skolesamfunnene. Med obligatoriske prosjektarbeider og lansering av ansvar for egen læring allerede før reformen, prøver skolene å møte utfordringene, mange gjør det på svært interessante måter. Det er en voksende oppmerksomhet ovenfor viktigheten av læringsmetoder og evalueringssystem, praksis- og arbeidslivsrelevans, også i tilknytning til allmenn- og yrkesteori. Del av problemet synes å være at selv om de fleste lærere og elever sier de er positive til intensjonene i reformen, finner de det vanskelig å omsette disse til praksis. 
 


Hovedkonklusjoner

  1. Flere elever velger yrkesfaglige studieretninger og veier som fører til dobbel kvalifisering (arbeidsliv og studiekompetanse). På den andre side ser det ut som skillet mellom studieretninger der elevene velger å kvalifisere seg for studiekompetanse, og hvor de ikke gjør det, er økende. I mer tradisjonelle industri og håndverksfaglige studieretninger velger få deltagere å ta det tredje året som studieforberedende. Antall lærlingeplasser er bra i disse studieretningene, men antall søkere er synkende i enkelte fag, og frafallet er bekymringsfullt stort. Problemer med elevers motivasjon synes å representere en formidabel utfordring. 
  2. Mange ser muligheten for kvalifisering for både arbeidsliv og studier som en fordel. Men fremdeles er integrasjonen av fag og emner (praksis og teori) til en kvalifisering bygd på grunnleggende og generelle ferdigheter og en helhetlig kompetanse heller løs. Vi har sett at flere strategier for å løse dette problemet er anbefalt.
  3. Integrerende metoder og utdanningssystemer som fremmer integrerte læreprosesser er i fokus. Dette gjelder undervisnings- og læringsmetoder, læreplanintegrering, relevans i forhold til kontekst, evalueringsstrategier som fokuserer på helheter mm.
  4. Obligatoriske prosjektarbeider gir muligheter for tverrfaglige oppgaver og perioder med ansvar for egen læring. Prosjektarbeid gir også muligheter for å integrere allmenne fag i yrkespraksis og -teori, og for kontakt med arbeidslivet. Intensjonen er å etablere en arena for utvikling av en bred kompetanse. Men muligheten er så langt ikke utnyttet særlig godt, kanskje minst i forhold til å utvikle produksjonsprosjekter og arbeidslivskunnskap. 
  5. Å lære teori gjennom praktiske arbeidsoppgaver er en tradisjonell læringsmetode innen fagopplæring. Offentlige dokumenter (som St. meld. 32) viser til at denne læringskulturen og tradisjonen var ment å danne grunnlaget for læreplanene i den nye yrkesopplæringa, og peker på nødvendigheten av å samarbeide med næringslivet for å oppnå denne målsetningen. Det sekvensielle systemet med 2 år i skolen og 2 år som lærling har så langt ikke vært effektivt i å fremme samarbeid mellom skole og arbeidsliv.
  6. "Likeverdig vurdering/status" mellom yrkes- og allmenne fag er et problematisk område. På noen måter og i noen studieretninger er yrkesopplæringen blitt mer attraktiv med reformen, på andre måter og for andre studieretninger gjenstår å se. Et større problem kan være elever som sier de oftere ikke opplever sammenheng og relevans i undervisninga enn at de opplever dette (evalueringene). 
  7. Skoleledere og lærere er bedt om å initiere og implementere endringene. Skolene er invitert til å delta sammen med KUF i innovasjonsarbeider der yrkesretting av allmenne fag og differensiering sees som basis for å få til elevdeltaking og andre mål.
  8. Evalueringssystemet står sentralt i innholdsreformen. KUF (ved Eksamenssekretariatet) har sørget for veiledninger og eksempler på alternative evalueringsoppgaver for alle studieretninger. Men formell evaluering synes å være mer eller mindre som før (evalueringen av reformen). Et interessant forhold er at nye evalueringssystem er tenkt å generere positive resultater som vil påvirke skolekulturen og skolen som organisasjon. Det er en økende oppmerksomhet blant lærere omkring evaluering som et pedagogisk verktøy.
  9. Timeplanen med sin spesifisering av fag og undervisningsperioder skaper et rigid system. En slik strukturering av organisasjon og læreplan viser seg å være inkompatible med målsetninger om integrerende læringsmetoder som kan bidra til at elevenes muligheter for å ta ansvar for egne læringsprosesser utvikles. St. meld. 32 fjerner prosentfordelingen mellom yrkesteori og yrkespraksis (bidrag til større fleksibilitet). 
  
Refleksjoner over nasjonale utviklingsplaner og internasjonale nettverk og samarbeid 
  
I konklusjonene på INTEQUAL rapporten sa vi at “I et internasjonalt perspektiv har Reform 94 lykkes i å øke status for yrkesopplæringen og legge til rette for «doble kvalifikasjoner», men målene om å endre den pedagogiske praksis har i liten grad blitt nådd. Det synes å være motsetninger mellom de rigide orga-nisatoriske og læreplanmessige rammer og den fleksibilitet som kreves for tilrettelegging av integrert, selvstyrt læring. Det er derfor nødvendig å vurdere de organisatoriske og læreplanmessige rammer og etablert undervisningspraksis i videregående opplæring."
    Dette er fremdeles et relevant utsagn. Men reformen er i bevegelse. Vi vet fremdeles ikke om valgte løsninger og strategier disse impliserer gir de ønskede resultater, men det finnes suksesser på veien. Et hovedmål for reformen var å utvikle et fleksibelt system som tilbød en allmenn utdanning og et vidt spekter av ferdigheter og som forberedte elevene til et samfunn i stadig forandring (4). Svaret var læreplaner som inneholder grunnmoduler  som forbereder for studiekompetanse (allmenne fag) og for fagbrev og arbeidsliv (yrkesfag). Læringsmetoder som har som mål at elevene tar større ansvar ("ansvar for egen læring")  krever en annen rolleutførelse fra lærerne og stor fleksibilitet i skolen som organisasjon. Vi har sett at den videregående skolen har fått utfordringen, vil den lykkes?
    Forskjellige innovative forsøk og modeller for yrkesfaglig opplæring er viktige å studere og lære av. I dette LEONARDO partnerskapet har vi funnet fram til og studert både forskjellige og felles ideer og problemer innen europeisk yrkesopplæring. Det er viktig både å fortsette med og å videreutvikle dette internasjonale samarbeidet. 
 
__________

  (1) Initiert og betalt for av KUF (Kirke-, Undervisnings- og Forskningsdepartementet)
  (2) St  meld nr 32 (1998-99)  Videregående opplæring, 
  (3) L. Larsen, delvis publisert i andre INTEQUAL/DUOQUAL rapporter
  (4) KUF, 1994

Top of the page
 First set up 09/06/2000
Latest update 09/06/2000
 Contact: Sabine Manning
© WIFO